«Hytta» er av stor betydning for mange. Et sted som vekker minner og et sted hvor minner skapes. Et sted hvor familie og venner treffes og for mange et fristed hvor en får et avbrekk fra hverdagens tjas og mas. Mangel på tid kan for mange være et hinder for å være på hytta så mye som en skulle ønske, men for enkelte kan funksjonsnedsettelser og sykdom være årsaken til at det vanskelig eller i noen tilfeller umulig å reise på hytta.

Anne Britt og familien hennes har reist på hytta i over 40 år, men tilkommet alvorlig sykdom har nå gjort det svært vanskelig for henne å reise noe sted. Anne Britt tok selv kontakt med Ønsketransporten med spørsmål om vi kunne hjelpe slik at hun kunne få reise en langhelg til sitt fristed. Via god planlegging sammen med Anne Britt, og med hjelp av lokalt helsevesen og flinke og engasjerte frivillige ble turen mulig å gjennomføre. Hun ble på torsdagen fraktet til hytta med Ønsketransportens ambulanse og ble hentet igjen på søndags ettermiddag. Flere fra familien samlet seg på hytta og fikk tilbringe etterlengtet tid sammen 💙

Ønsketransporten vil takke Anne Britt og hennes familie for deres tillit, for for hjelpen det lokale helsevesenet ga under oppholdet💙

Kjenner du noen som kan ha behov for vår hjelp?
Send en forespørsel via https://onsketransporten.no/onsker/ eller send oss en mail til eller ring 90180719.

Lørdag 19. februar gjennomførte Ønsketransporten sitt første frivillig-seminar, dette ble gjennomført i Rogaland. En super gjeng møtte opp til tross for plutselig og voldsomt snøfall, og mye covid-smitte 💙❄


Vi planlegger å gjennomføre lignende seminar ved de andre lokasjonene i løpet av året slik at flere får anledning til å bli bedre kjent med oss og organisasjonen.

Tidsskjemaet sprakk så det sang og vi gjennomførte nok ikke helt som første tenkt, og tar med oss flere punkter til læring og forbedring til neste seminar.

Vi tror og håper at vi allikevel fikk formidlet en del nyttig informasjon, at vi klarte å vekke lysten til å bli med som frivillig, samt skape en større trygghet i frivillighetsrollen og på denne måten legge til rette for fremtidig frivillighetsglede 💙

Takk til Ganddal bydelshus og Erlend H. Rihm for fantastisk tapas, god service og flotte lokaler 🌸

17.02.2022 var jeg med på mitt første oppdrag med Ønsketransporten. Vi skulle følge Torunn som var innlagt på SUS til Jørpeland for å delta i ektemannens begravelse.

Vi var tre frivillige som sørget for at ønskeren fikk det hun trengte på turen. Målet var en trygg, verdig og god transport. En av oss var sykepleier og tok seg av medisinering og surstoff. Alle bidro med oppmuntring og omsorg.

Turen ble gjennomført med to biler. Den ene var en personbil med handikapsete på passasjersiden og den andre var en syketransportbil.

For å ivareta verdighet og integritet ville vi at Torunn skulle ankomme kirken i personbil. Det var mye folk som tok imot henne utenfor kirken og det føltes veldig riktig å kjøre frem til kirkedøren i en vanlig personbil. Syketransportbilen parkerte vi litt diskre på en parkeringsplass i nærheten.

I syketransportbilen hadde vi båre slik at Torunn hadde anledning til å trekke seg vekk og legge seg nedpå litt om hun ble sliten. Hun hadde også muligheten til å velge liggende transport på hjemturen.

Det var en vakker og verdig begravelse med blant annet opplesning og sang fra flere barnebarn og oldebarn.

Torunn og ektemannen har tilbrakt mesteparten av livet sammen og det ville etter min mening vert fryktelig trist om Torunn ikke hadde fått mulighet til å delta i begravelsen og minnestunden.

Etter begravelsen ble det arrangert minnestund der Torunn fikk anledning til å være sammen med familie og venner.

Det ble mye følelser under hele turen. Tårer og smil satt løst hos både Torunn og oss frivillige. Men det var en fin stemning som vitnet om empati, respekt, omsorg og takknemlighet.

Vi mottok mye skryt om Ønsketransporten. Familien kunne ikke få takket nok og Torunn selv var evig takknemlig for at vi hadde hjulpet henne med dette.

Etter å ha kommet hjem satt jeg med følelser av både stolthet og ydmykhet.  Stolt av å tilhøre en så fantastisk organisasjon som Ønsketransporten og ydmyk etter å ha fått bidra i en så viktig hendelse som betød så mye for mange mennesker og ikke minst Torunn.

Nærbø – 18.02.22

Martin Våland

På lørdag 12. februar hadde vi et oppdrag basert på kjærlighet- kjærlighet mellom søstre ❤
Liv, en 86 år gammel kreftsyk kvinne hadde et ønske om å se sin tvillingsøster, Ingunn igjen. De så hverandre sist i anledning deres felles 80-års dag.

Livs kreftsykdom er nå så langt fremskreden at behandlingen er besluttet avsluttet, og Liv ønsket å se sin søster igjen, antakelig for siste gang.

En sprudlende, pent kledd kvinne med røde negler ble hentet lørdags morgen, for å kjøre til Haugesund hvor hennes søster bor. Det ble et gledelig og hjertelig gjensyn, hvor hender ble holdt og historier delt. Et nydelig møte mellom to som alltid har stått hverandre nær ❤

Stavanger Aftenblad fulgte Liv på turen til Haugesund, og møtet mellom søstrene. Artikkelen er dessverre bak betalingsmur, men for de som ønsker kan den leses her https://www.aftenbladet.no/…/liv-hadde-ett-oenske-aa…

Kjenner du noen som har behov for vår tjeneste? Ta kontakt på telefon 90180719, på epost post@onsketransporten.no eller via vårt oppdragsskjema på hjemmesiden https://onsketransporten.no/onsker/

I august hadde vi et to-dagers oppdrag til Hardanger. En MS-syk mann ønsket å se barndomshjem og bygd igjen etter over ett tiår siden sist.
Med på turen var hans datter, og i Hardanger ventet storfamilien.

Det ble benyttet både ambulanse og flerbruksbil, for å sikre at det fantes en mulighet til hvile underveis. Ønsket om å se omgivelsene og veiene som ønsker var godt kjent med, ble seirende, og flerbruksbilen ble valget både frem og tilbake. Selve reiseveien er ofte av stor betydning.

Det ble en minnerik og flott tur for alle som var med. Hardanger er vakkert i seg selv, og ble bare enda flottere med mottakelsen vi fikk etter en lang og kronglete tur opp. Det ble flagget og servert full grillbuffet, og gleden over å samles hele storfamilien var merkbar.

Den muligheten en gjerne tar litt for gitt, og men som er et sårt savn når det ikke lengre er like enkelt. Den kommunale hjemmetjenesten var fantastisk og stilte opp med personal til kvelds- og morgenstell, og ivaretok ønsker på beste mulige måte. Avreisedagen benyttet ønsker og hans datter med familien, før vi begynte på tilbaketuren.

Å kartlegge og planlegge et oppdrag er viktig, både for å ivareta sikkerhet til både ønsker, pårørende og frivillige, men også for å gjøre opplevelsen best mulig. Vi lærer mye av hvert eneste oppdrag, og dette oppdraget var intet unntak. Etter en vakker, men drøy tur på alt for mange timer, lærte vi betydningen av å diskutere og gjøre god research ift. reiserute. Tiden er av stor betydning på oppdrag, og bør benyttes på beste mulige vis, og selv om selve reisen ofte er svært viktig er det ikke nødvendigvis ønskelig med en lengst mulig reiserute. En annen lekse vi lærte på den harde måten, er betydningen av opptelling før avreise.

Oppdraget ble gjennomført på tampen av sommerferien, og ble derfor utført med våre egne familier som frivillige, både voksne og barn i alderen 9-15 år. Etter en stopp på en veikro for å spise før vi fortsatte på hjemveien, ble vår egen 9-åring forlatt alene. Vi som foreldre var fordelt i hver vår bil, og begge trodde hun var velplassert i den andre bilen, når hun egentlig var på toalettet. Heldigvis ble det oppdaget i det vi kom ut på veien, men med en lang tunnel som neste del av ruten, tok det litt tid før det ble mulig å få snudd. Jenta kom heldigvis godt fra det, men en del tårer ble det og foreldre og voksne lærte noe viktig på den harde måten. Lærdom vi tar med oss videre både i planlegging av nye oppdrag og generelt. Alle er allikevel samstemte i at turen var flott og minnerik, og vi med våre familier var heldige og fikk bli kjent med to flotte mennesker og deres storfamilie. Hvert eneste oppdrag gir en opplevelse av mening og glede. Rett og slett en uvurderlig følelse som vi kan anbefale å kjenne på.

Vi forbereder oss til muntlig høringsinnspill i Helse- og omsorgskomiteen torsdag 4. november.

Organisasjonsarbeid og utvikling av organisasjon er så mye mer enn å løse oppdrag.
Vi må også jobbe med andre organisasjoner og myndighetene i Norge for å sikre drift og utvikling. Senhøsten har nå blitt noe som henger sammen med at Statsbudsjettet legges ut med påfølgende høringer før det skal vedtas i desember.

Arbeidet med høringsinnspill er en kjekk, utfordrende, lærerik, og møysommelig prosess.
Vi sitter nå i sluttføringene på høringsinnspillet, og hva er da bedre enn å jobbe med utsikt mot Stortinget.

I juni hadde Ønsketransporten et oppdrag. 13 år gamle Edvin har CRPS, kronisk regionalt smertesyndrom og har derfor slitt med sterke smerter de siste fire årene. Dette har hatt en invalidiserende innvirkning på hans hverdag og har ført til at han kun i varierende grad har kunnet delta i sosiale sammenhenger, og han har vært mye borte fra skolen. Spesielt det siste året har smertene forhindret han i sosial omgang.

3. juni skulle klassen hans ha sommeravslutning med overnatting på Horve, som er et friluftsområde. Det var vanskelig for Edvin å delta på dette da formen hans var svingende og generelt dårlig. Edvins mor tok kontakt med Ønsketransporten i håp om at vi kanskje kunne hjelpe, og det ville vi selvsagt! Vi ønsket å bidra med det vi kunne for at Edvin skulle få ta del på sommeravslutningen sammen med sine klassekamerater, om så bare for en kort stund. Utover smerter og ubehag som sykdom fører med seg, kan sykdom i seg selv være sosialt avgrensende og det er lett for å bli plassert i en egen kategori. Det kan i slike sammenhenger være viktig for den enkelte å få delta så normalt som mulig, for å kunne få en «pause» fra sykdom og hensyn som tas i denne sammenheng. Vi ønsket derfor at Edvin skulle få en så god dag som mulig, med minst mulig fokus på diagnose, begrensninger og rehabilitering.

Edvin og hans foreldre ble hentet på hjemstedet på formiddagen torsdag 3. juni og kjørt til lokasjon for sommeravslutningen. På veien tok vi med oss pizza fra Pizzabakeren, som en overraskelse til klassekameratene etter Edvins ønske. Det ble en kjempeflott dag! ?

Dette innlegget er skrevet i samråd med Edvin og hans foreldre, samt Edvins skole.

Selv om det nå er sommerferie for mange, er Ønsketransporten operativ. Har du eller noen du kjenner et behov eller ønske vi kan bidra til å oppfylle, ta kontakt! Post@onsketransporten.no, tlf 90180719, eller fyll ut skjema.

Vi trenger stadig flere frivillige over hele landet for å kunne oppfylle ønskeforespørsler.

Meld deg som frivillig på her eller direkte på Spond

Vi trenger også flere støttemedlemmer. Det koster 100,- å være medlem i ett år, og dette er et kjærkomment bidrag til organisasjonens videre vekst og utvikling. Bli medlem

Husk at det er også mulig å gi sin grastrotandel til Ønsketransporten ?

I dag er det morsdag, men også Valentines Day- kjærlighetens dag ❤
Kjærlighet kommer i mange former, og forekommer i ulike relasjoner, som mellom venner ❤ I den anledning passer det godt å dele litt fra vårt siste oppdrag.

Vi fikk nylig en forespørsel fra en vennegjeng med en forkjærlighet for fotball. Den ene kameraten i vennegjengen er dessverre blitt uhelbredelig kreftsyk og kameratene hadde et inderlig ønske om å få tatt han med på den lokale puben for å se en fotballkamp med favorittlaget.

Ved slike forespørsler er det svært viktig at alle kan mobilisere raskt, og med godkjenning fra medisinsk team og kameraten selv, ble ønsket en realitet. Målet var å få en hyggelig kveld for hele kameratgjengen, hvor de fikk være sammen og gjøre noe de hadde en felles forkjærlighet for; å se favorittlaget spille. Samme kveld var de samlet på den lokale puben og fikk se Manchester United spille på storskjerm. Frivillige fra Ønsketransporten var til stede hele kvelden, slik at oppdraget kunne avsluttes ved behov. Det er flott å se venner ta vare på hverandre på denne måten, og det er fantastisk for oss i Ønsketransporten å kunne bidra til litt glede i en ellers vanskelig hverdag ?Takk for at vi fikk dele dette øyeblikket! ?Et godt minne er et minne man kan gjemme på innerlommen, som kan hentes frem når man trenger det. Et tilbakeblikk til et øyeblikk man ønsker å bevare, som kanskje har sin største verdi sett i bakspeilet. Ta vare på de gode stundene og hverandre❤

Ta kontakt om du selv har et behov du tenker vi kan hjelpe deg å dekke, eller om du kjenner noen som kan ha behov for vår bistand. Vi vurderer alle forespørsler!
Telefon nr. 90 18 07 19 eller post@onsketransporten.no

Ønsketransporten Rogaland har anskaffet en flerbruksbil! ?

Ønsketransportens avdeling i Rogaland har i lengre tid spart til flerbruksbil til bruk ved transporter av mennesker som ikke har behov for avansert medisinsk utstyr eller båre. Vi har vurdert flere muligheter, men da vi kom over en flott S-max for en tid tilbake, forstod vi fort at dette var den rette bilen for oss. Den har utsvingbart passasjersete, som gjør det lett for en bevegelseshemmet å komme inn i bilen, samt gir en annen kjøreopplevelse med fri sikt til vei og omgivelser. Bilen har god plass til manuell rullestol eller annet i bagasjerommet, samt tre seter i baksetet. Ved behov er det også mulig å sette inn ytterligere to seter bakerst. Vi er kjempeglade for dette kjøpet og håper og tror at bilen vil bli flittig brukt til fremtidige oppdrag. Bilen er i sin helhet finansiert med innsamlede midler, gaver og donasjoner. Tusen takk til dere som har gjort dette mulig! ?

Vi håper også at de øvrige avdelingene i Ønsketransporten etter hvert vil få mulighet til å anskaffe seg en lignende bil.

Ønsketransporten ble kontaktet 15. oktober 2019, av Lise som er gift med Bjørn. Bjørn fikk diagnosen ALS i 2017, men mistet ikke motet til tross for dette. Han har kjempet mot sykdommen fra første stund.

Sammen med Bjørn og Lise ble det planlagt en familietur til Preikestolen, da dette var Bjørns store drøm. Vi ønsket å få dette til, men møtte på flere utfordringer underveis av ulik art; blant annet Covid-19 som førte til utsettelse av nødvendig behandling for Bjørn, samt at Bjørns sykdom også forverret seg. Dette førte til at turen som var planlagt til 6. april 2020, Bjørns 49 års dag, måtte flyttes. Først i sommer kunne vi re-oppta planene og sette en ny dato. Vi kom frem til at 8. oktober var den første datoen vi hadde mulighet til å klare å gjennomføre med tanke på planlegging, men grunnet årstid kunne vi heller ikke vente lenger mtp usikkerhet ift. vær. Vi krysset fingrene for at denne oktober-torsdagen ville gi oss flott høstvær, uten vind og med grei temperatur.

Dermed var «The real mission impossible» et faktum.

Foto: Akelifoto – Elise Åkesson

Torsdag 8. oktober kl 8 om morgenen var 70 frivillige, inkludert flere av Bjørn og Lises gode venner, samlet for å utføre «the real mission impossible». Alle fikk tildelt en rolle i ulike grupper;
– En fortropp med Bjørn og Lises venner og deres familier, Bjørn og Lises barn, samt en kjentmann.
– En hovedtropp med to vognlag, samt innbyttere, medisinsk ansvarlige for Bjørn, bærere av medisinsk utstyr, reservedeler og sikring, en stifinner, sikringsansvarlig og bærere/utleggere av skinner.
– I baktroppen var bærere av mat og diverse utstyr, samt en ekstra båre.

Turen startet kl 9, i flott høstvær med temperatur rundt 10 grader. Fremdriften var langsom, men tilstede og motivasjon var på topp! Humøret på samtlige i følget var helt enestående.
Etterhvert ble det noe regn, og det ble foretatt en sikkerhetsvurdering hvor det ble satt en deadline. Om det i det hele tatt var mulig, førte det til økt motivasjon og toppen ble nådd kl 15.50, til stor jubel fra samtlige til stede, og det ble felt tårer fra noen og enhver.

Toppen feires behørig med Champagne – og tid til å nyte utsikten

Tid til foto med familie, venner og hele laget er viktig

Nedturen ble raskt mer utfordrende enn oppturen da høstværet innhentet oss med pøsende regn og vind. Alle som ikke var helt nødvendig for nedfarten var da allerede sent i retur til basecamp. Det ble besluttet at Bjørn skulle flyttes over fra stol til båre for å beskyttes bedre, samt for å øke fremdriften. Dette var et riktig valg og vi kom oss raskt lenger ned i terrenget og fikk le for vinden. Regnet fulgte oss hele veien ned, men stemningen var upåklagelig og samarbeidet enestående! Bjørn som fikk den lengste og tyngste turen av oss alle, holdt motet oppe og gjorde sitt for at vi skulle komme oss raskest mulig ned.

Foto: Terje Myrstad

De siste timene ble gått i mørke, med god hjelp av hodelykter som lyste veien for oss. Vi var tilbake i basecamp kl 21.30, tolv og en halvtime etter start. En gjeng med glade, men utslitte turgåere. Til tross for en strabasiøs tur, spesielt for Bjørn, var hans spontane svar når han ble spurt om det var verdt det, JA!I døgnet etter turen har tilbakemeldingene strømmet på fra deltakere som uttrykker takknemlighet for å ha fått lov til å dele denne opplevelsen med Bjørn. Såre og slitne muskler og verkende kropper blir beskrevet, samt opplevelsen av å ha blitt overkjørt av en lastebil, men alle er enige om at de ikke ville vært turen foruten!

Foto: Marie Anette Brandsøy Cock

Vi i Ønsketransporten kjenner på akkurat det samme, og vet at denne turen aldri kunne blitt gjennomført uten Bjørn og Lises enorme positivitet og livsglede, samt deres tillit til mennesker. Vi føler oss heldige som er blitt kjent med en så flott familie, og er glad for å se at de har svært gode venner rundt seg. Denne turen er noe vi alle vil huske, og tar med oss videre. De frivillige som gjennomførte oppdraget består av en stor gjeng muskelsterke karer fra ulike hold, som var tett på Bjørn under hele oppdraget og fysisk sørget for at Bjørn kom seg opp og ned, håndballrekruttene fra Nærbø IL, en gjeng med fantastiske og utholdende ungdom som ytte maks under hele turen med bæring og utlegging av skinner, samt fraktet båren opp og ned x flere. Videre var det en stor gjeng med positive mennesker som bidro med sin kompetanse av ulik art. Vi kunne ikke vært noen av dere foruten!!

Tusen takk til dere alle sammen!! «The real mission impossible accomplished»

Vi vil takke alle som har bidratt og sponset oss med både mat, utstyr og generell generøsitet. Dere gjorde dette mulig! Alle bilder og personopplysninger er gjengitt med tillatelse av Bjørn og hans familie, samt av de som har tatt bildene.

Foto: Akelifoto – Elise Åkesson
Ønsketransporten