Som mange vet er våre ambulanser, biler som helseforetakene har avskrevet. Dette betyr at bilene våre er godt brukt, og i utgangspunktet dyre i drift. Det er forøvrig nesten umulig å få tak i en «ny» brukt ambulanse i dag, derfor forsøker vi å ta så godt vare på bilene som vi kan.

Helseforetakene i Norge sliter med leveranse av nye biler og derfor blir deres biler kjørt lengre enn planlagt, hvis de i det hele har bil igjen å selge videre til slutt.

Den siste tiden har vi hatt utfordringer med vår bil i Vestland, da den har trøblet og blitt reparert, for så å trøble igjen like etterpå. Nå ser det ut til at Vestland sin bil har så store problemer at det antakelig ikke kan forsvares å reparere den mer. Hva vi gjør må vi ta en god runde på, og mens vi tenker flytter vi en reservebil fra Rogaland til Vestland. Denne har frem til nå blitt brukt i Rogaland når vi har flere oppdrag samtidig, da det foreløpig er i Rogaland vi har flest oppdrag. Det er også med tanke på en slik situasjon som nå at vi har hatt denne «reservebilen».

Det viktigste er at vi først og fremst har en operativ bil også i Vestland, hvor vi opplever et økende antall forespørsler om ønsker som kommer inn, og som skal gjennomføres.

Denne hendelsen er et skikkelig skremmeskudd og en påminnelse om at det spøkelset vi i organisasjonen har sett for oss, og som kommer stadig nærmere – at vi får bilhavari.
Vi tåler dessverre ikke et havari til, da det vil føre til at vi mangler bil i en av avdelingene.
Vi har fryktet dette med tanke på at det tar tid å få tak i ny bil, da det koster penger å kjøpe og også er dyrt å drifte de vi har allerede. Dersom vi ender opp med å mangle en bil i en avdeling, vil dette bety at vi må kjøre flere kilometer med hver bil for å dekke større områder. Dette gir økt slitasje og økte kostnader på bilene. Det vil også gjøre det mer utfordrende å utføre oppdrag.

I denne bekymringen er det allikevel noe positivt, og det er våre frivillige. Frivillige i Vestland har allerede tømt bilen som står på verkstedet, for inventar som skal flyttes over i reservebilen. Noen skal også ta fly til Stavanger for å hente reservebilen til Bergen før påsken, slik at Vestland er klar til å utføre oppdrag også i påsken. Skulle det oppstå flere utfordringer, eller hvis vi må kjøre langt for å dekke oppdrag er det ALLTID en eller flere frivillige som melder seg. Det er helt fantastisk!

I den situasjonen vi nå er i, hvor vi står sårbare ift. biler som begynner å bli velbrukte og utfordringen med å skaffe nye, må vi begynne å tenke litt fort hva vi skal gjøre, og det er ikke så ofte vi er ute selv og oppfordrer til at folk skal gi oss penger utover sponsoravtaler. Verkstedregningene er nå store at det etterhvert ikke vil lønne seg, og for bilen som nå har havarert vil det ikke være hensiktsmessig å reparere når kostanden nærmer seg 100.000-kroners klassen. Vi ser derfor at vi må begynne å arbeide for en ny bil, eller klare å holde de gamle i live mens vi venter og håper på at økonomiske tilskudd skal komme oss tilgode fra det offentlige, slik at vi kan benytte de midlene som kommer inn til viktige ting som kjøretøy og utstyr som våre ønskere og de frivillige fortjener.

Kan du støtte oss?

Kan du bli sponsor?

Hvis du har mulighet for å inngå sponsoravtale med Ønsketransporten kan du ta uforpliktende kontakt HER

Siri var rammet av kreft i bukspyttkjertelen med spredning til andre organer.
Hun hadde et inderlig ønske om å komme tilbake til sitt landsted på Stord, hvor familien har hatt vært samlet om sommeren gjennom generasjoner.

Torsdag 12. oktober ble Siri hentet av våre frivillige på Bergen Røde Kors sykehjem for å legge ut på ferden til Stord, hvor familien igjen kunne samles en siste gang på landstedet.
På Stord ble det tid til å nyte atmosfæren og gode stunder innendørs såvel som en tur ute med natur og havluft sammen med Siris barn

TT Byggdrift ved Terje Tjøtta kom tidlig i høst med et initiativ til en «bedriftsspleis». Et fantastisk initiativ som vi verdsetter og som ga oss et godt bidrag i en utfordrende tid hvor vi sitter uten offentlig støtte.

Vi ønsker derfor å takke alle sammen her – Tusen takk til;
Pizzabakeren, Lode Sveis, Orstad Gulv & Renhold, Einar Knutsen, Viden, Reyrr, Simex Rør, Energy Rent, TT Byggdrift             

Ønsketransporten har over en tid pratet løst med ØIF Arendal om vi kanskje skulle gjøre noe sammen. Vi har gode erfaringer fra samarbeid med idretten og da spesielt håndball fra tidligere.
Tidlig i høst ble den løse praten lagt over til noe mer konkret, vi skulle samarbeide om folkets kamp. Hovedhensikten var fra ØIF sin side at vi skulle få profilering slik at flere i Agder ble klar over at vårt tilbud eksisterer også i Agder. Profileringen har blitt utrolig bra, ikke bare for oss men også for ØIF Arendal.
ØIF har mobilisert for å hente inn sponsorer til kampen, for å styrke sin egen hardt prøvde økonomi.

Søndag 19 november var dagen for kampen, Ønsketransporten møtte med biler og frivillige hvor vi fikk vist oss frem og vervet noen medlemmer.
Vi visste på forhånd at vi skulle motta en sjekk, men lite visste vi at ØIF valgte å gi oss hele 50.000,- av sine inntekter rundt kampen.

Tusen hjertelig takk !

I dag er det farsdag, dagen hvor vi hedrer fedre. Både de vi har rundt oss og de vi har mistet 💙
En betydningsfull dag for mange, og kanskje en vond dag for de som savner.
Ta vare på hverandre og øyeblikkene, ingen vet hva morgendagen bringer 💙

I dag har vi deltatt på muntlig høring i helse- og omsorgskomiteen, i anledning Statsbudsjettet for 2024.
Vi rakk å legge frem hele vårt budskap og vi fikk gode spørsmål i etterkant.

Vi håper vi fikk formidlet det viktigste; at Ønsketransporten må få en form for offentlig tilskudd, for å kunne drifte videre.

Oppsummert fra både muntlig og skriftlig innspill, valgte vi å fokusere på følgende:
At vi stiller oss undrende til om det offentlige ikke ser verdien av vår tjeneste, og dermed ikke prioriterer at
de fleste mennesker har et behov for å LEVE, til tross for sin sykdom eller funksjonsnedsettelse, samt å få ta
egne valg helt mot slutten av livet.

At vi ser en stor økning i antallet henvendelser og utførte oppdrag, relatert til at vi når bredere ut med vår
tjeneste. Dette viser behovet for Ønsketransporten

At de søknadsbaserte tilskuddene som ble opprettet som følge av kutt i øremerkede midler, oppleves spissede
og best egnet for organisasjoner som allerede er veletablerte. Det motsatte av den opplyste intensjonen.

At helsefrivilligheten i fremtidens velstandsnorge vil være av stor betydning, da det blir stadig flere eldre og
syke som lever lengre med sin sykdom, og at helsefrivillighet også koster penger. Helsefrivilligheten må
derfor ivaretas, og burde være en prioritert post på budsjettet.

At vi er en pioner innen helsefrivillighet og at vi har et enestående tilbud, og hvordan vi har funnet løsninger
på hvordan vi kan sette en omfattende og kompleks helsefrivillighet i fungerende system.

At det må en grunnfinansiering på plass fra det offentlige, enten ved at tilskuddsordningen blir bredere med
mer åpne kriterier, slik at målet om rettferdige prosesser og søknader på like vilkår oppfylles, eller ved et
øremerket tilskudd.

Hvem som blir taperne dersom Ønsketransportens tilbud ikke kan opprettholdes; De frivillige som engasjerer
seg, de syke som mister en reell mulighet til livsutfoldelse når annet tilbud ikke eksisterer, og de pårørende
som står igjen med avmakt og ønsker de ikke klarer å imøtekomme.

Idag har regjeringen lagt fram Statsbudsjettet for 2024, og som ventet var ikke Ønsketransporten nevnt.

Fremtiden for organisasjonen og tjenesten vi tilbyr, er derfor fremdeles usikker.
Vi kjemper allikevel videre, og arbeider for tiden med skriftlig og muntlig høringsinnspill til Statsbudsjettet, og håper å kunne påvirke slik at politikerne forstår alvoret i situasjonen.

Vi håper også at opposisjons- og samarbeidspartiene kan påvirke i den grad de har mulighet for det.
Vi setter pris på engasjement og deling

Håkon er bosatt på et bo-og aktivitetssenter grunnet medisinske årsaker.

Han og hans kone Målfrid hadde lenge drømt å få oppleve å reise sammen til Flor og Fjære, en oase med ulike eksotiske blomster, planter og trær, på øya Sør-Hidle utenfor Stavanger. En stor sanseopplevelse

Grunnet vansker med å gå lengre avstander, hadde begge behov for å sitte i rullestol, samt behov for følge av helsepersonell for å gjøre det til en trygg opplevelse

I august kunne ønsket oppfylles, hvor Håkon og Målfrid fikk dele opplevelsen og tilbringe litt «fritid» sammen
I en endret hverdag, kan slike stunder bety ubeskrivelig mye Vi opplever at bildene taler for seg

Det er lett å ta for gitt at en kan delta ved viktige begivenheter, men når sykdom eller funksjonsnedsettelse rammer, er det ikke lenger en selvfølge 💙